Kledelig bedugga

E det din eller min tur tel å
Saboter dialogen neste gang
Vi e sliten og dritsur men hold
Dynamikken fordragelig så langt

Det går an som de voksne individan
Vi tar oss sammen for å vær
Når det lille vi lyg om blir stort
Og sår tvil om kjemien fortsatt e der 

Det nærma sæ en kledelig bedugga prat
Om ka som gjør det vanskelig
Å vær i lag

Uansett ka vi enn måtte bær
I bagasjen av frykt å konfronter
E det du som e jenta for mæ
Så æ føla det verdt å adresser

At om vi definer og luka problemet
Kanskje vi unngår å punkteres
Av feilan vi lev med
Pusta og dvela ved
Som utkast å reparer

Det nærma sæ en kledelig bedugga prat
Om ka som gjør det vanskelig
Å vær i lag

Æ vil heller kjenn
Unntaket du e
Enn å vær en parentes
Du kan overse

Det nærma sæ en kledelig bedugga prat
Om ka som gjør det vanskelig
Å vær i lag

Men scena satt i månelys skal vi forlat
Med nyforelska hadekyss
Før natt blir dag

Forrige
Forrige

Rosenrødt

Neste
Neste

Ut av det blå