Man trenger andres blikk for å se seg selv, og jo strengere ens eget blikk er, desto større er sjansen for at skammen blir større enn ønsket om å vise seg frem.

Musikken var som smeltet smør i ørene mine, og jeg ble sittende helt stille i en oppmerksom blanding av eufori, avslapning og tilfredshet.

Jeg trengte desperat noen trøstende ord for å gjøre det litt lettere. Disse ordene endte opp med å bli teksten til "Medisin".

Når jeg prøver å synge «ikkje» opplever jeg at det sluker fremdrift, melodi og snert fra resten av linja. Det er mulig det finnes en måte å gjøre det på som funker, men den har jeg så langt oversett for alt det er verdt.

Blant de kleineste bandnavnene vi vurderte, dukket både Nattbuen og Phlora opp på listen. Heldigvis tok vi til fornuft og landet på en felles favoritt litt nærmere jorda.

Vi trenger et fristed hvor normen ikke krever visuelle hjelpemidler og forventningen ikke er at vi kommer til poenget med en gang.