Om og om igjen

Unnskyld mæ mine
Ambisjona om å alltid sku prester
Men vanskelig som å
Smil fornøyd, har frustrasjon blitt å unngå

Når alt æ hør om folk e ka di mestra som persona
Blir æ glad for det og feira med å slumre på en sofa

Gje mæ telbake
Indre ro, D-vitamina og motiv
Tel å la mæ forandre
Og se dunkle ting i lys av perspektiv

Ting som æ beleilig vika unna når di kommer
For å møt mæ sjøl i døra når di blomstra neste sommer

Ingen lykkepille senka begge skuldran mine
Som å vite kor æ vil med ka æ gjør
Når du nysgjerrig
Spør mæ om det om og om igjen
Og det frista mæ å la dæ
Frista mæ å la dæ
Frista mæ å la dæ grav mæ ned

Tru ka du vil, men
La mæ driv med ka æ vil når æ vil det
Og kall det gjerne patetisk
At æ lev i tru, på tross av sunn skepsis

Æ sku' gjerne sagt det med et hint av glimt i øyet
Men æ meina det, så koffør kamufler det med en kode

Ingen lykkepille senka begge skuldran mine
Som å vite kor æ vil med ka æ gjør
Når du nysgjerrig
Spør mæ om det om og om igjen
Og det frista mæ å la dæ
Frista mæ å la dæ
Frista mæ å la dæ grav mæ ned

Æ sku' gjerne sagt det med et hint av glimt i øyet
Men æ meina det, så koffør kamufler det med en kode